Poesi og poesikritikk
Episodar og situasjonsriss med ein eller annan snurrig eller tragisk vri, dannar reisverket i diktboka Vi var enige om noe av Unnveig Aas. Dikta har Amalie Skrams brev og liv som viktig samtaleparnar. Les kritikken av Vi var enige om noe av Unnveig Aas her.
Forhåpningane til teknologien speglar, legitimerer eller forsterkar manglar i samfunnet. Audun Mortensen har samla ei rekkje pregnante utsegner som, ofte på morosamt vis, avslører teknologioptimismens fortrengte medvit. Les kritikken av Forventninger til ny teknologi av Audun Mortensen her.
Jamvel om dikta til Nyegaard på modernistisk vis fragmenterer, er dei sjølv opptekne av den menneskelege språklegginga av omgivnadane. Les kritikken av Mørket er et mirakel av Sonja Nyegaard her.
Debutanten Alexander Bertin Øyhovden syner at den biletdrivne lyrikken framleis eig livskraft. Les kritikken av Nå solen med en finger av Alexander Bertin Øyhovden her.
Den færøyske poeten Jóanes Nielsen skriv ein prinsippfast og ærleg poesi, med enkle og verknadsfulle bilete. Gudehovud var også nominert til Nordisk råds litteraturpris 2018. Les kritikken av Gudehovud av Jóanes Nielsen her.
Det bevegar seg heile tida, universet til Kjartan Hatløy i diktboka Menneskedagar. Kvart dikt er ei påminning om at jorda bevegar seg gjennom kosmos, og der diktaren gler seg over at menneska er med på ferda. Les kritikken av Menneskedagar av Kjartan Hatløy her.