Det ligg i tittelen, Tida er inne, at det poetiske stoffet er prega av ein presserande, naudsynleg lyrisk tale. Her er både økodikt, minnedikt, profetiske dikt og vene kjærleiksdikt. Les kritikken av Tida er inne av Knut Ødegård her.
I grenseområda mellom verbaltekst og bilete
Ei døgnbok står i motsetnad til ei dagbok fordi ho rommar natta og resten av døgeret. Gjennom å veksle mellom blyantteikningar og dikt, verbaltekst og bilete, maktar Aasne Linnestå i Døgnbok å skrive og teikne fram eit vippepunkt der dei moglege, skjøre livsformene slepper seg laus. Les kritikken av Døgnbok av Aasne Linnestå her.
Språk skal stemmast
Kristin Bergets er ein poet som jobbar med språkmaterien. Berget har skrive ei lågmælt diktbok som er eit viktig bidrag til økopoesien. Les kritikken av Kristin Bergets diktbok og når det blir lyst blir det helt fantastisk her.
Lyrisk maksimalisme
Det som særmerkjer dikta til Astrid Kleppe, er diksjonen, lineføringa og den pulserande biletlege knoppskytinga. Les kritikken av A C Kleppes diktbok Ivans blomster her.