I tillegg til å vere eit «bio-bibliografisk» dikt på 29 boksider der den italienske poeten Pier Paolo Pasolini (1922-1975) reflekterer over livet og bøkene, freistar langdiktet Askens poet også å finne ei løysing på poesiens problem. Gjendiktinga til Camilla Chams ivaretek Pasolinis språkføring godt. Les kritikken av Askens poet av Pier Paolo Pasolini her.
Augeblikkskunst
Lars Saabye Christensen lukkast med å skape dikt som ikkje innbiller seg og lesaren å vere noko anna enn dei er. Les kritikken av De nye reglene av Lars Saabye Christensen her.
Stoisk nærvær
Det som verkar så sterkt når ein les dikta til Anna Rydstedt, er deira evne til å skrive fram det som ikkje er døden, nemleg røyndomen, aksentane til ei heil verd. Les kritikken av Anna Rydsteds diktbok Jeg var et barn i Marte Hukes norske omsetting her.
Lyset og mørket
Stilen i debutdiktboka til Nora Aschim er sparsam, utan dekorasjonar og detaljar. Den ytre avmagringa speglar den indre, kroppslege avmagringa. Misforholdet mellom den lette og lyset tonen og det dikta handlar om, gjer desse dikta interessante. Les kritikken av Unngå øyekontakt av Nora Aschim her.