Eg-et i denne debutantboka, Anna, ønskjer å frigjere seg frå minna, for å eige seg sjølv og framtida fullt ut. Det er ei sår diktbok, der språkbileta vert utvikla trinn for trinn. Les kritikken av Om netten brukar mor dråpeteljar av Svanhild Amdal Telnes her.
Visjonsdikt med resonans
Hu pendlar mellom draum og vaken tilstand. Diktsyklusen har trekk av visjonsdiktet og utmerkar seg med ein komposisjon som gjev versa gjenklang fleire stader i verket. Les kritikken av Hu av Aasne Linnestå her.
Propagandalyrikk
Siri Amalie Oftestad har med Soloppgang i Nord rett og slett skrive reinhekla propagandalyrikk som idealiserer eineherskaren. Resultatet er vorte naivistiske, morosame dikt, alltid med ein undertone av djupt alvor. Les kritikken av Soloppgang i Nord av Siri Amalie Oftestad her.
Poesi, finans og revolusjon
Rødt epos er fascinerande lesnad. Det er ein revolusjonær samfunnsanalyse på vers som skodar eit håp i dei akselererande økonomiske krisene. Les kritikken av Rødt epos av Joshua Clover her.
Avsky språket
Tadeusz Różewicz (1921-2014) vert rekna som ein av dei store polske poetane. Różewicz er anti-poet med djup skepsis til språket. Kombinasjonen av riving og bygging, av språkleg desentrering og konsentrasjon skapar eit særeige lyrisk univers. Les krtikken av Gråsoner av Tadeusz Różewicz i Agnes Banachs norske gjendikting her.
Ein opplysande slutt
Det er dei langsame geologiske prosessane dei nye dikta til Halvard Foynes grip fatt i, ofte på svimlande vis. Les kritikken av Ansiktet, håret, lyset i huden av Halvard Foynes her.
Gudommeleg lyte
Diktboka Nike diskuterer tilhøvet mellom dei andres blikk på den skada kroppen og korleis det kjennest å leve med handikappet som definerande del av identiteten. Les kritikken av Nike av Caspar Eric omsett frå dansk til norsk av Dan Andersen her.
Lyrisk forteljing om beskyttelse
Diktdebutanten Rebecca Wexelsen skriv dikt om fødselen, barnet og den vonde lausrivingsprosessen, kanskje især for mora. Les kritikken av diktdebuten Så faller jeg av Rebecca Wexelsen her.
Gitterskrift
Sjølv om Søren Ulrik Thomsen vert rekna som ein modernistisk poet, er dikta hans tilgjengelege, fulle av gnistrande bilete og lydlege, musikalske sekvensar. Om ein skrapar litt i dikta, syner biletstrukturane seg å vere kompliserte, men ledige. Les kritikken av Rystet speil av Søren Ulrik Thomsen i Markus Midrés gjendikting her.
Grensesprengande kunstprosjekt
Del likt balanserer mellom den elleville galskapen, humoren og det djupaste alvoret. I tillegg til verbaltekstane rommar boka fotografi, teikningar og videostills og kombinasjonar av desse. Les kritikken av Del likt av Gunnar Wærness og Henrik skotte.