
I den tiande diktboka, Livshjulet, gjer Cornelius Jakhelln opp status. Han grip mot det som ligg attom verda, mot den tidlause krafta som genererer tida og livet. Samstundes rettar dikta seg mot eit akutt her og no: Eg-et er blitt far. Den hendinga, som både representerer ei gjentaking og ei unik nyskaping, er navet i desse dikta. Les kritikken av Livshjulet av Cornelius Jakhelln her.